2016- last chapter


2016 for meg har vært et år med mange endringer. Jeg trodde jeg visste hva som var foran meg i begynnelsen av året, og jeg var forberedt på det. Det er rart å se tilbake og reflektere over alt som har skjedd, men det gir meg også en enorm glede, noe sorg, men mest glede.

Jeg sparket av året med en form for panikk, og det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta, men jeg er også glad det skjedde. For det dyttet meg inn i en intens fase av selvrefleksjon. Jeg ser, lytter, er til og puster. Og dette er noen av de viktigste tingene jeg vet om! Jeg setter mer pris på, aksepterer mer og har funnet frem så mye kjærlighet i meg selv, at jeg trodde ikke det var mulig.

Jeg holdt meg uten alkohol dette året, men ble med noen venninner ut forrige helg. Og jeg angrer selvfølgelig ikke, da det var deilig å komme seg litt ut. Og vi hadde det så utrolig koselig. Dette resulterte i at jeg nådde vektmålet mitt. Jeg var oppe på hele 80kg på det verste dere, og jeg hadde det overhodet ikke godt med meg selv, seende sånn ut. Så 2017, du er så utrolig velkommen at du aner ikke. Dette skal bli et år med store forandringer, og jeg skal ikke skuffe meg selv.

Keep on running, dere! Og godt nyttår!

Xoxo

0 kommentarer
31.12.2016

Hva jeg spiste til frokost betyr ingenting


Når jeg blir gammel, så håper jeg at minnene mine er limt fast i hodet mitt, låst og godt holdt fast i. Nå mener jeg de verdifulle minnene. Så hva jeg spiste til frokost i går, går ikke under kategorien, et verdifullt minne.

Men for eksempel følelsen av min mors hånd. Jeg bare vet når jeg holder den. Første gangen jeg syklet en sykkel uten støttehjul, hvor pappa bare sendte meg nedover en bakke. Jeg nailet det! Alle de trygge, varme klemmene fra pappa. Erting og kjærlighet rundt brødrene mine. Å snakke med min beste venn, uten å bekymre meg over hva som kommer ut av munnen min. Min første og siste kjærlighetshistorie. De gangene jeg husket så høyt, at jeg trodde jeg ville nå himmelen. Følelsen av å være forelsket. Folde hender med noen jeg bryr meg om. Besøke et helt nytt sted. Alle minnene jeg har av fotball livet mitt, og rush gleden jeg fikk når jeg så hva jeg hadde klart og oppnådd. Hvor deilig det er å bare stirre opp i himmelen, legge vekk alt som forhindrer deg i å slappe av, and exhale.

Dette er jo bare noen få minner. Det er så mye mer i vente. Folk jeg en gang kjente, de stedene jeg har vært, og de tingene jeg har gjort ... De er der i minnet mitt. Vi alle trenger å huske den lille jenta/gutten vi en gang var, som aldri stoppet å smile. Den som var nysgjerrig på livet, klar for å erobre verden og overhodet ikke redd for fremtiden. For vi skal få så mange verdifulle minner, og de er så viktige å ta vare på dere!

men jeg trenger ikke å bekymre meg vel? Alt jeg trenger nå, er å bare huske det.

Ha en flott dag! Xoxo

2 kommentarer
01.12.2016
Design
Laget av Anette

Annonse

hits