2016- last chapter

2016 for meg har vrt et r med mange endringer. Jeg trodde jeg visste hva som var foran meg i begynnelsen av ret, og jeg var forberedt p det. Det er rart se tilbake og reflektere over alt som har skjedd, men det gir meg ogs en enorm glede, noe sorg, men mest glede.

Jeg sparket av ret med en form for panikk, og det er ikke en opplevelse jeg nsker gjenta, men jeg er ogs glad det skjedde. For det dyttet meg inn i en intens fase av selvrefleksjon. Jeg ser, lytter, er til og puster. Og dette er noen av de viktigste tingene jeg vet om! Jeg setter mer pris p, aksepterer mer og har funnet frem s mye kjrlighet i meg selv, at jeg trodde ikke det var mulig.

Jeg holdt meg uten alkohol dette ret, men ble med noen venninner ut forrige helg. Og jeg angrer selvflgelig ikke, da det var deilig komme seg litt ut. Og vi hadde det s utrolig koselig. Dette resulterte i at jeg ndde vektmlet mitt. Jeg var oppe p hele 80kg p det verste dere, og jeg hadde det overhodet ikke godt med meg selv, seende snn ut. S 2017, du er s utrolig velkommen at du aner ikke. Dette skal bli et r med store forandringer, og jeg skal ikke skuffe meg selv.

Keep on running, dere! Og godt nyttr!

Xoxo

Hva jeg spiste til frokost betyr ingenting

Nr jeg blir gammel, s hper jeg at minnene mine er limt fast i hodet mitt, lst og godt holdt fast i. N mener jeg de verdifulle minnene. S hva jeg spiste til frokost i gr, gr ikke under kategorien, et verdifullt minne.

Men for eksempel flelsen av min mors hnd. Jeg bare vet nr jeg holder den. Frste gangen jeg syklet en sykkel uten stttehjul, hvor pappa bare sendte meg nedover en bakke. Jeg nailet det! Alle de trygge, varme klemmene fra pappa. Erting og kjrlighet rundt brdrene mine. snakke med min beste venn, uten bekymre meg over hva som kommer ut av munnen min. Min frste og siste kjrlighetshistorie. De gangene jeg husket s hyt, at jeg trodde jeg ville n himmelen. Flelsen av vre forelsket. Folde hender med noen jeg bryr meg om. Beske et helt nytt sted. Alle minnene jeg har av fotball livet mitt, og rush gleden jeg fikk nr jeg s hva jeg hadde klart og oppndd. Hvor deilig det er bare stirre opp i himmelen, legge vekk alt som forhindrer deg i slappe av, and exhale.

Dette er jo bare noen f minner. Det er s mye mer i vente. Folk jeg en gang kjente, de stedene jeg har vrt, og de tingene jeg har gjort ... De er der i minnet mitt. Vi alle trenger huske den lille jenta/gutten vi en gang var, som aldri stoppet smile. Den som var nysgjerrig p livet, klar for erobre verden og overhodet ikke redd for fremtiden. For vi skal f s mange verdifulle minner, og de er s viktige ta vare p dere!

men jeg trenger ikke bekymre meg vel? Alt jeg trenger n, er bare huske det.

Ha en flott dag! Xoxo