Svangerskap utenfor livmoren

Jeg vet n, hvor vanskelig det er tolke symptomer. Hva er egentlig normalt? og krever det legehjelp? Jeg vet det er lett gjette til seg diagnoser. Jeg vet hvordan det er lure p om du bare overreagerer, eller om dette bare er vanlige smerter.

Jeg deler min historie ikke fordi jeg nsker skille meg selv fra kvinner som har hatt en mer "typisk" spontanabort erfaring (hva enn det betyr), for det har jeg ogs opplevd. Men fordi kanskje det er en kvinne der ute som er i samme situasjon og er ivrig etter vite om noen andre forstr smertene og sorgen man opplever rundt snne opplevelser.

Hvis du lurer p hva et svangerskap utenfor livmoren er. S er den korte historien at babyer tilhrer en livmor. Hvis de ikke befinner seg der, kan de vokse et helt annet sted, vanligvis i en eggleder. Dessverre er de ikke levedyktige nr de ikke har en livmor vokse i. Og nettopp dette har skjedd meg:

Smertene er utrolig: og jeg snakker om fysisk smerte. Jeg kunne ikke rette meg opp eller g under den verste smerten. Jeg kan ikke egentlig beskrive det, men det fles ikke som krampene man fr under en spontanabort. Men akkurat som en skarp klump av smerte og ingenting som kan fikse det. Jeg nsket s beskytte mitt ufdte barn, s i starten l jeg med smerter i 3 dager, fr jeg ba om hjelp. Jeg flte at jeg skulle d pga bldning innvendig og fortalte Frank at hvis han fant meg dd i morgen, mtte han fortelle ambulansepersonellet at det var en cyste som hadde sprukket og at jeg bldde ihjel. Dette var fr vi hadde ftt en offisiell diagnose.

Skuffelsen er intens: I min erfaring, s var det utrolig vanskelig finne diagnosen. Hormon nivet steg ikke som det skulle. Til slutt ble det klart, men det rare var at ingen ville fortelle meg nyaktig hva som skjedde. n person sier hormon nivene er fint. Neste person sier de ikke kan finne mye blod, men heller ikke noe foster utenfor livmor. Noe som gjorde at jeg forestilte meg at barnet kunne sl oddsen og fortsette vokse, eller av en magisk grunn rulle i en bedre posisjon. Og plutselig er det ingen som bryr seg om barnet lenger.. De snakker til meg om tegn som: fare for indre bldninger. Det er vanskelig virkelig ta inn denne informasjonen nr du prver forst hvorfor du gikk s fort fra bli en gravid kvinne til vre en kvinne som brer et ddt foster, ogs utenfor livmoren.

Skyldflelsen er enorm: Oh, skyldflelsen. Det er vanskelig sette ord rundt dette. Jeg flte meg skyldig fordi kroppen min ikke klarte f til et normalt svangerskap. Jeg flte meg skyldig fordi jeg hadde et infertilitet problem. Jeg flte meg skyldig fordi jeg tidligere gikk igjennom en spontanabort, som kan ha kt min risiko. Det var ikke et levende barn i kroppen min lenger.

Operasjonen: jeg m f skryte av helsepersonellet her p Gjvik sykehus. Jeg hadde sikkert 8-10 damer som jobbet p spreng for at alt skulle g fort behagelig. Jeg fikk satt inn mange spryter + kateter fr operasjonen. 2 doser med smertestillende rett i hnda, da jeg hadde ekstreme smerter og fikk et lite panikkangstanfall fr innsovningen. De var s varme og behagelige mot meg, og i det oksygenmasken kom over munnen min, og de begynte fortelle meg at jeg skulle puste rolig slappe av, var alt over p 5 minutter (i hodet mitt). Men selve operasjonen tok 3-4 timer. Da jeg vknet var jeg veldig keen p bli kjrt opp p rommet hvor Frank ventet. Men jeg mtte slappe av og vkne mer, enda jeg var lysvken i flge meg selv, haha. Det siste jeg husker er at i det jeg ble kjrt mot rommet mitt, sto Frank rett utenfor operasjonssalen. Der hadde han ventet i mange timer, uten f noe informasjon. Stakkars gutten min, jeg elsker deg forferdelig mye!

Flgende natt/dagen derp: Natten var et smertehelvete. Ikke s intens som dagen fr operasjonen, men merkbart. Jeg sovnet vknet hele tiden, og rundt 3 i natt klarte jeg for frste gang tvinge meg opp fra senga. Tross den hovne og vonde magen min. Kateteret var en plage fra operasjonen var over frem til jeg nrmest krevde f den ut. De tok den ut, da jeg kom meg opp p egenhnd. Grunnen til kateter var fordi hvis jeg mtte p do, og ikke klarte f meg opp. S var det smartest ha den i. Kl 08:15 tok de den ut, og jeg har aldri vrt s glad for f tisse p egenhnd! Frem til n, har jeg vrt s tissetrengt, og dere? Det er den beste flelsen jeg har hatt p mange dager.

N er klokken snart 1. Rundt 2/halv 3 kommer mamma og henter meg. Og da skal jeg hjem til dem og sove der, da Frank jobber natt. Btw, jeg har ligget mye i sengen. S faren for blodpropp ligger der. Derfor gir de meg blodfortynnende rett i magen:

Og med det, s sier jeg takk for meg. N hper jeg at dette var siste ubehag for i dag. For den svir s utrolig inne i magen, at jeg blir kvalm. Jeg gleder meg til komme meg ut, og begynne se fremover igjen!

- Camilla

0

Skriv en ny kommentar