hits

Forstå meg rett


Jeg gjorde alt jeg kunne. Jeg prøvde av hele mitt hjerte. Jeg gjorde hva jeg skulle gjøre. Men i stedet sitter jeg med smerte. Jeg var tålmodig og forståelsesfull, og brydde meg hver dag. Jeg ga deg mine beste sider, men sitter her med nag. Kanskje var jeg alt for snill, mulig ganske dum. Men kjære deg, nå må du skjønne.. jeg skaper større rom. Ikke i form av avstand og ensomhet, men en plass til stillhet og ro. For frem i tid så ser jeg lite, jeg ser meg selv, men ikke to. Jeg frykter lenger ikke, å ha en ledig plass, for hvis du ikke ser meg som før, så bærer du et helt lass. Jeg drar ikke rundt på utakknemlige byrder, når den begynner å bli for stor. Et tap av noe du så inderlig elsker, er et større tap en du tror. Jeg vil ikke lenger strekke meg, for deg som er så blind. Følelsene flyr langt av sted og følger en enorm vind. Det er uendelig mennesker som følger med, men jeg ønsker bare at du ender opp et sted. Hvor mye tid du bruker på meg, er viktigheten for hvor mye jeg betyr for deg. Så kanskje du nå, ser hva du vil gjøre, jeg trenger ikke å høre. Bare gjør det.

Camilla

2 kommentarer
28.02.2018

Svangerskap utenfor livmoren


Jeg vet nå, hvor vanskelig det er å tolke symptomer. Hva er egentlig normalt? og krever det legehjelp? Jeg vet det er lett å gjette til seg diagnoser. Jeg vet hvordan det er å lure på om du bare overreagerer, eller om dette bare er vanlige smerter.

Jeg deler min historie ikke fordi jeg ønsker å skille meg selv fra kvinner som har hatt en mer "typisk" spontanabort erfaring (hva enn det betyr), for det har jeg også opplevd. Men fordi kanskje det er en kvinne der ute som er i samme situasjon og er ivrig etter å vite om noen andre forstår smertene og sorgen man opplever rundt sånne opplevelser.

Hvis du lurer på hva et svangerskap utenfor livmoren er. Så er den korte historien at babyer tilhører en livmor. Hvis de ikke befinner seg der, kan de vokse et helt annet sted, vanligvis i en eggleder. Dessverre er de ikke levedyktige når de ikke har en livmor å vokse i. Og nettopp dette har skjedd meg:

Smertene er utrolig: og jeg snakker om fysisk smerte. Jeg kunne ikke rette meg opp eller gå under den verste smerten. Jeg kan ikke egentlig beskrive det, men det føles ikke som krampene man får under en spontanabort. Men akkurat som en skarp klump av smerte og ingenting som kan fikse det. Jeg ønsket så å beskytte mitt ufødte barn, så i starten lå jeg med smerter i 3 dager, før jeg ba om hjelp. Jeg følte at jeg skulle dø pga blødning innvendig og fortalte Frank at hvis han fant meg død i morgen, måtte han fortelle ambulansepersonellet at det var en cyste som hadde sprukket og at jeg blødde ihjel. Dette var før vi hadde fått en offisiell diagnose.

Skuffelsen er intens: I min erfaring, så var det utrolig vanskelig å finne diagnosen. Hormon nivået steg ikke som det skulle. Til slutt ble det klart, men det rare var at ingen ville fortelle meg nøyaktig hva som skjedde. Én person sier hormon nivåene er fint. Neste person sier de ikke kan finne mye blod, men heller ikke noe foster utenfor livmor. Noe som gjorde at jeg forestilte meg at barnet kunne slå oddsen og fortsette å vokse, eller av en magisk grunn rulle i en bedre posisjon. Og plutselig er det ingen som bryr seg om barnet lenger.. De snakker til meg om tegn som: fare for indre blødninger. Det er vanskelig å virkelig ta inn denne informasjonen når du prøver å forstå hvorfor du gikk så fort fra å bli en gravid kvinne til å være en kvinne som bærer et dødt foster, også utenfor livmoren.

Skyldfølelsen er enorm: Oh, skyldfølelsen. Det er vanskelig å sette ord rundt dette. Jeg følte meg skyldig fordi kroppen min ikke klarte å få til et normalt svangerskap. Jeg følte meg skyldig fordi jeg hadde et infertilitet problem. Jeg følte meg skyldig fordi jeg tidligere gikk igjennom en spontanabort, som kan ha økt min risiko. Det var ikke et levende barn i kroppen min lenger.

Operasjonen: jeg må få skryte av helsepersonellet her på Gjøvik sykehus. Jeg hadde sikkert 8-10 damer som jobbet på spreng for at alt skulle gå fort å behagelig. Jeg fikk satt inn mange sprøyter + kateter før operasjonen. 2 doser med smertestillende rett i hånda, da jeg hadde ekstreme smerter og fikk et lite panikkangstanfall før innsovningen. De var så varme og behagelige mot meg, og i det oksygenmasken kom over munnen min, og de begynte å fortelle meg at jeg skulle puste rolig å slappe av, var alt over på 5 minutter (i hodet mitt). Men selve operasjonen tok 3-4 timer. Da jeg våknet var jeg veldig keen på å bli kjørt opp på rommet hvor Frank ventet. Men jeg måtte slappe av og våkne mer, enda jeg var «lysvåken» i følge meg selv, haha. Det siste jeg husker er at i det jeg ble kjørt mot rommet mitt, sto Frank rett utenfor operasjonssalen. Der hadde han ventet i mange timer, uten å få noe informasjon. Stakkars gutten min, jeg elsker deg forferdelig mye!

Følgende natt/dagen derpå: Natten var et smertehelvete. Ikke så intens som dagen før operasjonen, men merkbart. Jeg sovnet å våknet hele tiden, og rundt 3 i natt klarte jeg for første gang å tvinge meg opp fra senga. Tross den hovne og vonde magen min. Kateteret var en plage fra operasjonen var over frem til jeg nærmest krevde å få den ut. De tok den ut, da jeg kom meg opp på egenhånd. Grunnen til kateter var fordi hvis jeg måtte på do, og ikke klarte å få meg opp. Så var det smartest å ha den i. Kl 08:15 tok de den ut, og jeg har aldri vært så glad for å få tisse på egenhånd! Frem til nå, har jeg vært så tissetrengt, og dere? Det er den beste følelsen jeg har hatt på mange dager.

Nå er klokken snart 1. Rundt 2/halv 3 kommer mamma og henter meg. Og da skal jeg hjem til dem og sove der, da Frank jobber natt. Btw, jeg har ligget mye i sengen. Så faren for blodpropp ligger der. Derfor gir de meg blodfortynnende rett i magen:

Og med det, så sier jeg takk for meg. Nå håper jeg at dette var siste ubehag for i dag. For den svir så utrolig inne i magen, at jeg blir kvalm. Jeg gleder meg til å komme meg ut, og begynne å se fremover igjen!

- Camilla

0 kommentarer
27.02.2018

Sønderknust


Jeg trenger at dere får vite hva som har skjedd med meg, jeg er rett og slett blitt kvalm av meg selv for at kroppen min ikke vil samarbeide. For litt under et år siden, kom den første positive gravid testen. 7 uker senere kom fosterene ut av meg, ikke levedyktige. Den ene litt større enn den andre. Kan jeg fortelle dere disse tingene? Bør jeg? For jeg vil. Jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg er så kjedelig, og så trist. Hvorfor jeg ignorerer invitasjoner. Hvorfor jeg har løyet hver gang folk har spurt: "hvor er du? hva har du holdt på med?"

Tre liv. Tre ganger for mye. Tre ganger er blitt mitt nye normal. Og jeg knekker sakte men sikkert. Vi ønsket ikke at verden skulle vite at vi prøvde. Vi ønsket ingen spontanabort eller et svangerskap utenfor livmoren. Øyeblikket spilles hver gang jeg lukker øynene. Liggende på en knirkende seng, med en relativt deilig dyne. Med nåler og ledninger i armene. Blodprøver hver andre time. Gudene vet hvor mange ganger de har dyttet en kanyle i hånda mi. Kvalmen av faste, uten å egentlig vite hva som skjer inni meg. Hvordan brystene strammer seg og hjertet er i full speed. Deretter tårene som strømmer uendelig nedover ansiktet, en følelse av «failure». Liggende naken på en tralle, beina allerede trukket fra hverandre og hektet over stigbøyler. Så sterke og konstante smerter, morfin sprøyter og tabletter som endelig får meg til å slappe av. Sykepleiere som går fra den ene til den andre enden av sengen min og skal starte med prøver og saltvann, så den morfinen føles egentlig bortkastet.

Å miste tre liv har gjort meg skamfull. Jeg er skamfull av å få signerte skjemaer som en "avslutning" etter tapet av hva jeg og min partner har skapt. Jeg er skamfull av alle følelsene og tankene jeg må leve gjennom. Så hva nå? Ikke vet jeg. Nå vet jeg bare at jeg må forberede meg fort, for om få strakser ligger jeg i narkose. En eggstokk blir fjernet. Og jeg må ta farvel med vår lille baby sko, som aldri ble slitt.

- Camilla

6 kommentarer
26.02.2018

Nettstudie


Heisann.

For en dag! Alltid stress med Mandager. Nå har jeg lagt meg for kvelden og F er like rundt hjørnet. Jeg ligger her å scroller rundt på forskjellige nettstudier. Jeg sitter hver dag og nærmest tripper av stress, fordi jeg vil få meg en utdanning. Det er liksom livsviktig for meg, men jeg bare dytter det bakerst på ventelisten hele tiden.

Uansett. Jeg tenker å ta ett og ett fag, for gud bedre. Det er ikke akkurat billig med nettstudier, men jeg har virkelig ikke tiden til å gå skole.

Jeg håper jeg pusher meg selv nå, til å marsjere i den retningen jeg faktisk må innom. Så skal vi se til slutt, at denne jenta her har nådd målet sitt! #baam

Har du tatt nettstudie før? Isåfall, should I go for It?

Mvh

Camilla

0 kommentarer
13.02.2018

Ikke les bloggen fra pc’n!


God ettermiddag folkens.

Nå har jeg nettopp hivi i meg en hel Ristorante pizza, lekker pizza forresten. Men rett før jeg heiv den i meg, så kom jeg på alle disse «frokost» bildene mange bloggere legger ut.

(Bildene er hentet fra Pinterest)

Så har du meg...

Tenk å ha så mye deilig og sunt hver dag. Og tiden til å lage seg en sånn frokost hver gang de våkner. La meg bare si at bildet mitt taler for seg. Har du ikke tid, hurtigmat! La meg da påpeke at dette bildet ble nettopp tatt, og ble en middag. Men frokost? Wow der må jeg bli flinkere. Enten blir det et par brødskiver, eller knekkebrød. Men som oftest spiser jeg ikke før lunsj på jobb, som er 10:30. Men nå skal jeg spore av her, før det blir masse uinteressant!

Det jeg skal snakke om, er overskriften. Jeg har kun mobilt nett som jeg bruker til bloggingen. Jeg og samboer ser ikke helt poenget i å bestille nett, når vi allikevel er på jakt etter ny plass å bo. Så frem til da, så kommer jeg til å blogge med mobilen. Fikk en tilbakemelding fra en venninne om at på PC blir bildene halverte osv. Så hvis bloggen interesserer deg, og du vil se bildene ordentlig. Så les fra mobilen:-) Jeg vil selvfølgelig oppdatere når vi har funnet ett nytt sted å bo, for da kan jeg blogge som normalt igjen, og det skal bli så herlig. Takk for titten, og ha en fantastisk dag videre. Nå skal jeg polstre kroppen, og ut å måke. Snakkes senere i kveld<3

Mvh

Camilla

0 kommentarer
12.02.2018

Camilla, er mitt navn.


Alt på meg eier jeg, som kroppen min, følelsene mine, munnen min, stemmen min, alle mine handlinger. Jeg eier mine fantasier, mine drømmer, mitt håp og min frykt. Jeg eier mine suksesser, alle mine fiaskoer og feiltrinn. Jeg er bein og blod. Muskler og øyne som ser utover sin egen kropp. Jeg har et hjerte som slår tett, lidenskapelig og voldsomt for de jeg elsker og bryr meg om. Jeg er nåde og visdom, seighet og ømhet, makt og delikatesse. Jeg er stolt av måten jeg har vokst opp på. Hvordan jeg har lært å akseptere hver og en. Hvordan jeg har stått opp for andre og ikke mot. Jeg er så komplisert som enkel. Jeg har et hjerte av gull. Jeg kan gråte hele natten og likevel ønske deg god morgen med et smil.

Jeg er stolt av latter, smil og holdning. Jeg er stolt av hvem jeg er og hvor jeg har vært. Lærdommen jeg har lært og banen jeg fortsatt vandrer på. Jeg er stolt min uavhengighet, kjønnet mitt, tanker og drømmer. Jeg er stolt av hva jeg har overvunnet. Jeg har lært å være sterkere, hvordan å elske, hvordan å bli som jeg er, selv i en verden som ikke helt vet hvordan man tar vare på i retur. Med hvert skritt fremover. I hvert øyeblikk av lykke. Av hvert tilbakeslag, lærer jeg meg å presse meg enda hardere. Hver sjanse har jeg fått til å vise verden at jeg kan, og jeg vil. Hev stemmen din, vær deg selv og «keep learning».

Mvh

Camilla

9 kommentarer
11.02.2018

Enten løper du, eller så lærer du.


24 år er gått av livet mitt, og jeg har vokst utrolig mye. Det tøffe ytret begynner å bli mer å mer som et «filter». Den «softe» siden begynner å bli mer synlig, akseptert.

Mens jeg vokste opp, endret mine interesser seg hele tiden. Og feil var en naturlig del av livet. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg satt å tenkte tilbake i tid hvor jeg kunne ha sagt noe, eller gjort noe uvitende. Tenk om jeg bare kunne gå tilbake å aldri gjennomføre det. Men senere innsett at noen ganger er det sunt å se tilbake, fordi jeg kan se hvor langt jeg har kommet.

Hvis jeg skal gå rundt å tvile på meg selv, så tviler jeg på alt jeg ser. Så den dag i dag, bedømmer jeg meg selv uansett hva. For det vil alltid finnes dommere rundt meg. Men det er dermed ikke sagt at jeg trenger å bære rundt på etiketter eller feil fra i går som om de definerer meg. Hva jeg har gjort, er gjort. Det trenger ikke å merke meg. Så lenge jeg har lært av feilene mine. Jeg velger å fokusere på den sterkeste siden min. For det viktigste på slutten av dagen er at jeg er fornøyd med personen jeg er, og at jeg aldri slutter å lære.

Jeg er overhodet ikke stolt over alt jeg har gjort, men jeg ble ikke den kvinnen jeg er i dag uten å ha gjort alle disse tingene. Alle gjør dårlige valg og må selv håndtere tilbakeslag, jeg har lært å akseptere dem som lærings opplevelser. For hvis noen velger å dømme meg på noe jeg gjorde for 5-10 år siden, så ber jeg dem se seg selv i speilet og tenke på alt de selv har gjort. Folk som prøver å spikre på hva du har gjort i fortiden prøver bare å få deg ned, så ikke la dem.

Jeg bryr meg ikke om hvor anerkjent eller vellykket noen er. Alle har ting de er stolte av og ting de skammer seg over. Jeg har ingen anelse på hva du har vært gjennom eller årsakene til hva du har gjort. Det er akkurat derfor det er viktig å ikke definere mennesker basert på beslutninger de har gjort tidligere, men på personen som de er nå. Jeg kjenner ikke deg, men jeg vet at du fortjener all ære du kan få, over hvor flink du har vært!

Løper du fra feilene dine? Eller lærer du av dem?

Mvh

Camilla

2 kommentarer
11.02.2018

Bølger


Det er aldri 100 prosent, selv når du tror det er det. Hvorfor? Jo nettopp fordi kjærligheten også forandrer seg. Det trekkes og strekkes i, og ingenting er en selvfølge.

Kjærligheten vokser, den visner, vokser, og tar deg med på en berg og dalbane. Noen ganger vil jeg bare ignorer han, rett og slett bare være alene. Men sånne perioder har vi alle. Og gjett hva? Det er helt normalt. Det er vanskelig å finne noen som passer deg og fullfører deg. Rett og slett fordi man må lære seg å akseptere at det er to vidt forskjellige kjønn, som prøver å akseptere hverandres forskjeller og få det til å funke.

Gjennom alt dette, uansett hvor mange håndkleer jeg har hatt og hvor mange av dem jeg har villet kaste inn, har jeg uansett vært takknemlig for at vi fant hverandre. Jeg elsker denne personen, og vil ikke forlate det vi har. Selv i de mest ubehagelige situasjonene, er det fortsatt stunder hvor jeg ikke kan se for meg noen ting uten han. Og det fine med disse tankene, er at du aldri helt vet når forholdet føles rett, fordi kjærlighet kommer å går i bølger. Det gjør den alltid.

Hvis det du har føles rett her å nå, så gå for det. Føles det ikke rett i morgen, så gir du vel ikke opp for det? For det handler om å godta at man må jobbe for å få til noe bra. Og er man 2 om det, så må man samarbeide. Det vil komme tøffe perioder, sårbare situasjoner og utålmodige øyeblikk.

Men jeg vet at til syvende og sist. Så vet jeg at han elsker meg for alt i hele verden. Han holder meg varm, han holder meg trygg. Han beskytter meg mot det negative. Han gir meg motivasjon og pågangsmot. Når han kysser meg, så smelter jeg. Når han reiser vekk, så er jeg aldri helt ensom. For jeg vet han tenker på meg. Muligens akkurat nå også..

Finnes det egentlig noen fasit på hvordan et forhold skal være? Når vi alle er så, så forskjellige?

Mvh

Camilla

2 kommentarer
10.02.2018

One more try


Da er jeg tilbake, såvidt. Dere skjønner, et av nyttårsforsettene mine er å begynne å blogge igjen. Så da må man prøve like bra å få til dette, som det året jeg klarte å fjerne store deler av «valpefettet», noe jeg mener var i fjor, haha!

2018 dere! Fy flate som tiden løper. Jeg har egentlig så mye å fortelle dere.

Siden sist jeg skrev til dere, så kan jeg jo fortelle at jeg per dags dato har fått meg jobb. Og jeg elsker den! Tror dette definitivt er den mest lærerike og samtidig mest krevende jobben jeg har hatt. Men jeg elsker å lære, og jeg elsker utfordringer så denne jobben vil jeg holde godt fast i. Kommer til å fortelle mer om jobben min senere..

På Mandag melder jeg meg inn på treningssenter, bare for å ha noe å gjøre. Jeg spiller fotball kun på Mandager, så jeg må nesten ha noe mer å gjøre, hvis ikke blir kroppen så utrolig slapp. Og energi må jeg ha i hverdagene mine, viktig viktig!

Ellers håper jeg at dere har hatt det fint i julen og at overgangen til et nytt år gikk greit. Jeg håper dere fikk masse fine minner som dere kan ta med dere videre inn i det nye året!

Godt nyttår!

- Camilla.

5 kommentarer
07.01.2018

2016- last chapter


2016 for meg har vært et år med mange endringer. Jeg trodde jeg visste hva som var foran meg i begynnelsen av året, og jeg var forberedt på det. Det er rart å se tilbake og reflektere over alt som har skjedd, men det gir meg også en enorm glede, noe sorg, men mest glede.

Jeg sparket av året med en form for panikk, og det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta, men jeg er også glad det skjedde. For det dyttet meg inn i en intens fase av selvrefleksjon. Jeg ser, lytter, er til og puster. Og dette er noen av de viktigste tingene jeg vet om! Jeg setter mer pris på, aksepterer mer og har funnet frem så mye kjærlighet i meg selv, at jeg trodde ikke det var mulig.

Jeg holdt meg uten alkohol dette året, men ble med noen venninner ut forrige helg. Og jeg angrer selvfølgelig ikke, da det var deilig å komme seg litt ut. Og vi hadde det så utrolig koselig. Dette resulterte i at jeg nådde vektmålet mitt. Jeg var oppe på hele 80kg på det verste dere, og jeg hadde det overhodet ikke godt med meg selv, seende sånn ut. Så 2017, du er så utrolig velkommen at du aner ikke. Dette skal bli et år med store forandringer, og jeg skal ikke skuffe meg selv.

Keep on running, dere! Og godt nyttår!

Xoxo

0 kommentarer
31.12.2016

Hva jeg spiste til frokost betyr ingenting


Når jeg blir gammel, så håper jeg at minnene mine er limt fast i hodet mitt, låst og godt holdt fast i. Nå mener jeg de verdifulle minnene. Så hva jeg spiste til frokost i går, går ikke under kategorien, et verdifullt minne.

Men for eksempel følelsen av min mors hånd. Jeg bare vet når jeg holder den. Første gangen jeg syklet en sykkel uten støttehjul, hvor pappa bare sendte meg nedover en bakke. Jeg nailet det! Alle de trygge, varme klemmene fra pappa. Erting og kjærlighet rundt brødrene mine. Å snakke med min beste venn, uten å bekymre meg over hva som kommer ut av munnen min. Min første og siste kjærlighetshistorie. De gangene jeg husket så høyt, at jeg trodde jeg ville nå himmelen. Følelsen av å være forelsket. Folde hender med noen jeg bryr meg om. Besøke et helt nytt sted. Alle minnene jeg har av fotball livet mitt, og rush gleden jeg fikk når jeg så hva jeg hadde klart og oppnådd. Hvor deilig det er å bare stirre opp i himmelen, legge vekk alt som forhindrer deg i å slappe av, and exhale.

Dette er jo bare noen få minner. Det er så mye mer i vente. Folk jeg en gang kjente, de stedene jeg har vært, og de tingene jeg har gjort ... De er der i minnet mitt. Vi alle trenger å huske den lille jenta/gutten vi en gang var, som aldri stoppet å smile. Den som var nysgjerrig på livet, klar for å erobre verden og overhodet ikke redd for fremtiden. For vi skal få så mange verdifulle minner, og de er så viktige å ta vare på dere!

men jeg trenger ikke å bekymre meg vel? Alt jeg trenger nå, er å bare huske det.

Ha en flott dag! Xoxo

2 kommentarer
01.12.2016

Vlog


Begynner dere å bli lei videoer? Personlig elsker jeg å lage videoer nå, det eneste problemet blir oppfinnsomhet. Det blir som oftest sminke video, eller hår video. Men altså, this is just the beginning! Nå får dere dagens vlog, jeg skulle egentlig lage en video med mine 3 favoritt liplinere. Men det ble i stedet et lite innblikk i hverdagen min, og lipliner video i ett, håper dere liker den.

xoxo

2 kommentarer
21.11.2016

Videoblogg - Chit Chat


God morgen, for en herlig dag! Fuglene kvitrer, et snev av nybakt brød forstyrrer nesen min. (Alt som ble skrevet nå var en løgn)
Jeg sto virkelig opp med feil bein i sta! Jeg våknet for typ 20 minutter siden, da vi la oss alt for sent i natt. Nå er beina mine så skjøre etter all fotball treningen også. Jeg har så mye hevelser og blåmerker, at jeg nærmest måtte tilkalle "assistanse" ut av sengen i dag tidlig, altså time to chill eller? Gudskjelov 2 hviledager til før neste gang, så får man håpe det er litt bedre til da.
I går kveld hadde jeg så ufattelig lite å gjøre, og jeg har jo filmet litt i ny og ned med det nye kameraet jeg fikk i bursdagsgave. Så jeg mikset sammen en liten "chit chat" video til dere. Jeg har overhodet ikke peiling på om dette i det hele tatt er interessant for dere å se på? Jeg ser jo så utrolig sliten ut på videoen, haha! Så vær så snill å si noe som f.eks: "Camilla? det der er low life video as", hvis den er helt på jordet!. Eller, bare fortell meg hva dere syntes. 

Håper dere får en herlig Søndag!
#Trøttjente93

xoxo

6 kommentarer
20.11.2016

New in+Pannelugg


Kjøpte denne Adidas genseren for en 50 lapp på ting og tøy i sta. Jeg elsker disse eldre Adidas genserne, som har lot's of lot's of space, og er super cumfy!

Har også klipt pannelugg på meg selv. Har alltid hatt lyst til å prøve det, og resultatet ble jo ikke så aller verst, eller?

Neida. Jeg har ikke klipt pannelugg! Jeg satt på Pinterest tidligere, og kom over småklipp med hvordan man kan fake pannelugg. Så jeg stakk på YouTube, og fant en video som viser en lett gjennomgang på hvordan det gjøres. Tutorial her

Men det er helt utrolig hvor mye gøy man kan gjøre med håret altså! Håper dere har hatt en fin dag.

Hva syntes du?

Xoxo

2 kommentarer
18.11.2016

Sminkevideo


Nå har jeg sittet meg flat i ræva tror jeg? Det kjennes ihvertfall sånn ut.. Jeg har drevet å redigert en sminkevideo jeg filmet for noen timer siden. Og nå når den var ferdig publisert på Youtube. Så fikk det meg til å tenke på hvor deilig det skal bli når jeg virkelig kan å sminke meg bra. Altså full pott på alt liksom! Fremheve kinnben riktig, generelt fremheve å legge tyngdepunkt på de spottene som skal ha det. Det er så lekkert!

Håper alle har hatt en fantastisk dag, også håper jeg at morgendagen deres bringer på nye og herlige øyeblikk.
xoxo

6 kommentarer
16.11.2016

Black Friday!


Stikker kjapt innom bare for å fortelle om denne nyheten som dukka opp i mailboxen min.

(Rett til G-sport sin hjemmeside)

Fra den 20/11, frem til den 27-11. Har Norges største og ledende sportskjede G-sport, black weekend! Her vil det komme kjempe flotte tilbud, så gled dere!

G-sport har unike garantiordninger som, prismatch og 100% fornøyd garanti. Og det blir de fleste kunder fornøyde av, ikke sant?

Jeg elsker sportsklær, noe denne butikken står for, og de har så utrolig bredt utvalg! Så vi får nå se da, om jeg får med meg et plagg, eller to når denne datoen kommer.

Ha en toppers dag dere<3

Xoxo

2 kommentarer
16.11.2016

Jobb intervju


God morgen fine medmennesker!

Ny dag, nye muligheter. Og jeg er så klar for denne uken som du får meg. I dag skal jeg på fotball trening litt utpå, så skal jeg på treningssenteret med F i kveld. I går ryddet vi klesrommet mitt, kan legge ut noen etter bilder senere i dag, her er før bildene:

Ellers var jeg i en kjempe hyggelig telefonsamtale i går kveld, med daglig leder av Nikita salongen. Jeg skal dit tidlig neste uke på en omvisning og bli litt kjent med "crewet", og jeg gleder meg som en liten unge. Nå har jeg en mulighet til å starte frisør karrieren min, som jeg har lengtet såå etter å begynne med. Men det er en anerkjent og bra salong, og jeg er ikke den eneste som har vært i kontakt med dem, så til alle andre søkere: bring IT! Haha

Neida. Er det meg de vil ha, så er det jeg som får sjansen. Jeg skal reise dit med et stort smil om munnen. Det er en stund siden jeg har drevet med frisør ting, da jeg har jobbet på bensinstasjon i to år. Rett og slett fordi jeg aldri fant noen ledig lærlingplass. Og da falt liksom den drømmen litt i dass? Men nå har jeg en mulighet, og den skal jeg prøve å gripe tak i så hardt jeg kan! Men også på en annen side, være klar over at mange andre har søkt på denne jobben.

Ha en Fin dag i dag!

Xoxo

4 kommentarer
15.11.2016

Sminkevideo


God morgen alle sammen (usedvanlig tidlig av meg derimot). Da er videoen ferdig publa på Youtube, så nå er den her. Håper den faller i smak. Selv, etter å ha sett videoen i ettertid, så ser jeg at den mørkeste fargen jeg la i tyngdepunktet i ansiktet. Den ble alt for oransje for hudtonen min. Men pytt pytt, la meg nå innrømme at det er første gangen jeg prøver contour og highlighting. Så *klapp klapp* , haha.
Ha en toppers Søndag dere!

Sountracks:
Alessia Cara - Here ( Lucian remix)
Lido - Money


xoxo

8 kommentarer
13.11.2016

Følg med senere!


Det er lørdag, som er manges favoritt dag! Jeg har filmet en ny sminkevideo til dere, og den kommer mest sannsynligvis ut i kveld. Akkurat nå er jeg en snartur ute for å handle. Men redigering og klipping påbegynnes straks da jeg er hjemme igjen. Stay tuned!

Xoxo

0 kommentarer
12.11.2016

Søvnig


Jeg har ikke akkurat så mye på hjertet i kveld. Jeg ligger surra inn i det grønne stjerne teppet mitt, og nesten sovner hver gang jeg blunker.

(Dagens selfies)

Har du hatt en fin dag?

xoxo

10 kommentarer
11.11.2016
  •  photo 3900ed98-e5b3-4403-9b05-aea5e86bc530_zps2axxmxxc.jpg

    Kontakt: Camilla-s-93@hotmail.com

    Velkommen. Jeg er en 23 år gammel jente som kommer i fra Østre Toten. På denne bloggen vil det komme tekster med meninger, bilder og innblikk i hverdagene mine. Og jeg håper at du vil følge meg på min reise<3 Instagram
Design
Laget av Anette